Astrid Margit Formo Monsen

Takk fer mang fine minna me deig!

Kjære mamma. I start me de siste 6 åra tå livet dett. Et døgn ætt en hjerteoperasjon på St Olav i 2015, fikk du slag og vart lamma og sengliggan resten tå tida di. Nåkkå tid vart brukt i rullestol og du va fer ex ned på «Monsen» når du vart 90 - fer ett år sedda. Du sa at du forsto ætt du ha førti gammel når du salg ke gammel organ bli. Du va klår heilt te det siste, men taleevnen vart dålear på sluten. Ætt nå n trasige første daga på Helsetunet, saog du fort lysar på tilværelsen og ha berre positivt å sei om den omsorgen og stælle du fikk i løpet tå all de herr åra. Livet dett starta oppi Aunet i Sørli. Du fikk fort erfar at livet består både tå glæde og sårge. Mor di dødd når du va 8 år ta en kreftsjukdom som va veldig trasig både fer ho sjøl og fer dokk som va rundt a. Under krigen fikk en Jarle - bror din - TUB. Han mått tilbring to år på Helseheimen i Namsos, og i periode va va e usikkert om han nån gang kom heim te Sørli nå meir. Når du va 18 avslutta far din livet sett brått og brutalt å det vart hardt fer dokk ungan som vart igjen. Naboskapet i Aunet va oft et tema det vart skrytt tå å. Det va oversiktle men godt. Hanna og Ole Edvart og Holmgrens ætt kvart vart e Hannaongan - i va på sommerferie i Aunet og n Lissdaniel va i Nordli. Hanna ån Ole Edvard ha 50 geiter. I va i sommårfjøset dein dan dæm fikk melkmaskin - det va spænnanes.. En pappa arbedd på sagbruk i Aunet og kom in i bildet på sluten tå 40-tallet. Dokk dreiv gård og alt snudd se jo te det positive når dokk fikk en sønn som julegave i 1951. Hovedbølingen på gårdn besto se tå sau. Dem fikk knekken i forhold te å fortsett med gård når bjønn eitt år tok 17 saui. Det va itt nå forsikrings- eler ersttningsordninga på dein tida. Huset i Sandvika vart ferdig i 1955 og det kom fleir unga som krevd sin mamma. I tillegg bodd a gommo i lamme oss på «Monsen». I kjæm i haug a mamma som veldig snill, ho va å administrator fer et hus som ha mykkjy besøk. Det va mang fra Tunnsjøen og Sørli som va innom i ferbindels med dokterbesøk og anna ærend. I kjæm å i haug at det kunn vårrå grus både ut og på golvet in. Det va itt sånn at ungan skull ta tå se sko,n og brett i hop klean. Nån tå oss hi fell å tiggi med vanan om litte lurvåt ordenssans, videre i livet. To dramatiske episoda som familien gjennomgikk. Ein va når a Kari brent se og laog på sjukhuset et hærrd år - i frå bersesongen te ut på nyåret. A mamma va it heim - ho va på typperplokking i Sandeldaln. Fer å illustrer at det ikke va nån overflod kan i fertæl ætt fem kjerringa eller fruer spleisa på en berrænsar. En sånn spiralrensar der små ulumskheter ramell igjønnom. På deinn tida va itt berpløkking berre en hobby, men en metode fer å skaff se mat. Oppi Murruaksla e en berflo me kall «mammaflon». (Riktignok sei`n Kjelvik at dein hi vøksi igjen, men det e ei anna historie) Dein neste dramatikken va når huset brann i 1961. Da fløtta med te bårsstuggu, og bodd der te det nye huset va ferdig te innfløtting. xxxxxx A mamma va itt nå typisk husmor sjøl om itt nån tå oss ungan ha nå følels tå at det ikke va full sørvis. Ho va ei tå di først kvinnfolka i bygden som tok førarkort. Ut øvvi 60-talet vart HUSMORLAGET centralt i mamma sett engasjemang.Det store prosjektet va arbeidet fer å få aldersheim i bygda. Det va mang som sto på men spesielt n Ole Eidesmo tok mopeden og gåLfor. Dem samla inn 30 000 kr. Omsætt te dagens kroneverdi bli det iøvvi en million. Helsetunet vart ætt kvart en realitet og a mamma va med i byggekomiteen. det va viktig å få in nå peng, så me organ skull få skolegang å fer generelt å hold jula igang.Du sa derfor ja t å bli verobservatør. Heilt te du for utabygds va e tre avlesninga og observasjon om dag som vart videreformidla te Bergen via telefonsentralen på Elvseth. A mamma villa bruk sine evner og va derfor ivrig te å bynn på skol. Rett ætt krigen bynt a på realskole på Snåsa. Ho måte imidlertid slut ætt eitt år fordi dem ikke ha peng nok te at ho kunn fullfør. I 66 bynt i på realskol i Overhalla og videre på gymnas i Namsos. Samtidig starta a mamma et parallellt skoleløp. Med tok artium samtidig i 1971. Ho satt heim i Nordli å studert. Som privatist mått a ta eksamen i all faga kvart år. I overdriv itt dersom i sei det vart 12 tura te Steinkjer kvar vår. Resultata tå eksamenan va itt nå tema - det va sjølsagt ætt dem va god. I hi aldri haurd om nån som kan konkurrer med deinn her prestasjon. Høsten 1972 bars e te Levanger. Tone va da med når a mamma gikk Lærarskol, og a Tone gikk 2. og 3. klasse på Levanger. I ettertid tok a mamma tilleggsutdanning i norsk og forming. Første lerarposten va på Stortangen.(Sikkert mang som sitt hen som ha a som lerar.) Seinar vart a ukependler og fikk stilling på Verdal videregående og te slutt på Nauma videregående i Namsos. Der va te ho måte slut som 70-åring. Dersom ho ha fått lov ha a sikkert hølli på ti år te. Ho trivdes otrule godt som lerar og det at ho va godt øvvi 40 førti når ho starta på, va med på å gjord at ho ikke vart utbrænt. Kollega som hi prata med meig hi skrytt og spesielt e e nevnt at ho fikk god kontakt med dem som ikke va A4. Ei på Nauma sa at dæm kunn plasser dæm som trængt litt ekstra, i klassan hennes mamma. Du va aktiv på mang områda. Du va med i Arbeiderpartiet i lamme,n OHBerg ån Arnold å mang fler. I tru du va 1.vara fer Ap te kommunestyret. I dag ha e vørri meir sjølsagt ætt kvinnfolk va med det va e itt midt på 60-talet. Du møtt en del ganga fer SV på fylkestinget fer SV midt på 70. Det store engasjementet kom i 1972 når 85% tå innbyggeran i Lierne stemt nei te EEC. Ellers spælt du bridge. Du va med som dansar i Namdalsringen. Når det va VM i Trondheim va du der å dansa. Du va en habil kryssordløser. Oft kom a Gitta syklan ferdi det va nåkkå feil i hennes kryssord som mått rettes opp. Du meldt deig ut tå statskjerka i 1981 og hi vørri medlem og aktiv i Humanistisk forbund. Du hi tiggi nån tak som lerar/ledar fer konfirmanta i Namdaln som hi væLd humanistisk konfirmasjon. I e kensji inhabil te å vurder e, men du va en habil maler. Mang maleri heng rundt sjå slekta.Her va du, eller me uheldig ferdi når du skulle få tida te å dyrk deinn hobbyn vart du sjålvinj - itt så my men nok te at det vanskene å vårrå kunstner. Du, eller fer det meste dokk begge va på fler sydentura - du trivdes i varmen. Det at du va heim berre i hælgin og ferian - passa ganske bra fer familien. Me ænneran som bodd anna plassa, va jo heim på såmmå tida og fer a mamma ån pappa mein i det va en passende frekvens å treffes i helgi og feria. N pappa va flink te å smør litte grønsåp på dørstokken, sånn at a mamma skull føl se vælkømmin heim. Som pensjonist i Nordli va du mamma sjølsagt aktiv. Du va med på det som va - å vel så det. Takk fer deinn positive mamma du va de siste åra som gjor e mykkjy lettar for oss rundt deig fordi om helsetilstand va tragisk. Ellers håp med at me hi fått videreført nåkkå ta dett engasjemang og din snille væremåte i vårres liv. Sov godt!

Vi minnes Astrid i dyp takknemlighet for det hun bidrog med i vår familie i en krevende situasjon. Kondolerer Inger og Petter, Ole Petter, Ragnhild, Margunn og Tor Inge